Denne artikkelen ble publisert på engelsk på 2. mars 2024
6. mars 2024
(Oppdatert 10. mai 2024)
Kjære lesere,
Denne nettsiden danner grunnlaget for en kampanje for mer geografisk passende nyhetsdekning for lokalsamfunn nord for River Tyne med anerkjennelse av at bredere regionale koblinger for folk som bor i Northumberland (et fylke i nordlige Nordøst-England) ikke nødvendigvis er andre deler av Nordøst-England eller Cumbria (fylket sør-vest for Northumberland). Det er artikler på nettsiden som illustrerer hvor “lokale” regionale nyhetsproduksjonen fra BBC1 Look North (NE / Cumbria) og ITV1 News Tyne Tees (Nordøst-Englands regionale TV- nyhetsprogrammer) egentlig er for folk som bor over Englands grensefylke (dvs. Northumberland). Det er også artikler som diskuterer om forskjellige kombinasjoner av regionalt TV, for eksempel de som serverer Edinburgh og østlige Skottland, kan være mer geografisk passende i noen situasjoner. Seerne kan selvfølgelig legge press på regionale TV-kringkastere ved å true med å boikotte regionale TV-programmer. Seerne kan gjøre dette ved å se på en kombinasjon av lokale nyheter-nettsteder og regional TV for Edinburgh/Lothian områder. Dette har vært omtalt i en rekke artikler (de fleste er på engelsk).
Regionale TV-programmer, og faktisk noen av de nasjonale programmene utenfor de regionale TV-tidslukene, er ikke godt nok for folk som bor i landlige nordlige Northumberland og i kystsamfunn nord for Wansbeck. Regionale TV-nyheter handler hovedsakelig om Tyneside og Teesside, med en god porsjon av fylket North Yorkshire og (i tilfelle BBC1 Look North) Cumbria også. Nasjonal programmering er ofte metropolitansk-fokusert (på interessene til den hoved London- Coventry/Birmingham- Manchester/Liverpool- aksen). Men selv det ville ikke ha så mye å si om det var mer lokal/regional programmering og dokumentarer opptatt av northumbriske saker.
En standardisert mal for nyhetsprogrammering over hele England (« én-størrelse-passer-alle») – Britisk kringkasting svikter de nordligste samfunnene i England
Det er problemer bak uniform regionale TV-dekning eller nasjonal britisk programmering over hele Nordøst-England, uten variasjon mellom Harrogate, North Yorkshire og Berwick-upon-Tweed 240 km lenger nord. Disse problemene går bare utover kringkastingsmedier. England er et lite land sammenlignet med andre i verden, men dette betyr ikke at lokale og bredere regionale, selv internasjonale tilknytning ikke endres fra kystnære sørvestlige Cornwall (langt Sørvest England) til Berwick-upon-Tweed – en avstand med bil på nesten 885 km, hvilket involverer ni og en halv times kontinuerlig kjøring i gode, klare veiforhold! Likevel får alle disse områdene de samme nasjonale nyhetene, de samme nasjonale BBC-dokumentarene, de samme BBC Radio 1, BBC Radio 2, BBC Radio 3, BBC Radio 4 og BBC Radio 5 Live!
England er uten tvil en nasjon der mange er stolte av sin nasjonale identitet, og landet har en rik historie. Folk som bor over hele landet identifiserer seg med og assosierer seg med England og engelske saker, og det er ikke mindre sant for Northumberland (som stemte som et fylke for Brexit – med 55% mot 45% – og en 74.4% deltakelse): Brexit var den nasjonale avstemningen for Storbritannia om å forlate EU som skjedde i 2016. Ingen kan beskylde northumbriske folk for ikke å være patriotiske.
Imidlertid er det sterk patriotisme mot landet i mange andre land i verden. Sveits er et godt eksempel der det er en nasjonal stolthet i alt som er sveitsisk. Imidlertid snakker folk helt nord i Sveits tysk og ser tyske nasjonale og regionale nyhetsprogrammer. Det er også flere regionale TV-tjenester i Sveits, slik at de regionale TV-nyhetstjenestene dekker mindre områder, og dermed er mer lokale. Jeg dekket dette emnet i denne artikkelen på engelsk her: https://looknorthmustlooknorth.org/2021/12/30/regional-television-in-switzerland/. Dette er litt som om folk bosatt i Northumberland kunne få skotske nasjonale nyheter på TV, eller kunne få regional TV fra Vestlandet (Norge). Naturligvis har ingen Northumbrianere denne muligheten lett tilgjengelig!
Fortynning av northumbriansk lokal identitet med juridiske harde grenser
I løpet av den urolige perioden da Brexit ble debattert i Underhuset (på engelsk House of Commons), da Theresa May var statsminister (fra juli 2016 til juli 2019), ble det gjort mye ut av muligheten for en såkalt «Hard Grense» på øya Irland. Theresa May hadde ikke flertall og hun ble holdt fanget av partiet DUP (et Nordirisk parti) som ikke ønsket en grense nedover Irskesjøen – og et parlament som var mer opptatt av en hard grense mellom Nord-Irland og den Irske Republikken. Flertallet av parlamentsmedlemmene- som forpurret Theresa May i å «levere Brexit», var bekymret for tapet av bevegelsesfriheten mellom EU og Storbritannia og innvirkningen på handelen. Theresa May trakk seg omtrent syv uker etter at «Cooper Bill» ble vedtatt (en lov designet for å stoppe en «No Deal» Brexit (dvs. Brexit uten en avtale klar), så oppkalt etter Labour-parlamentsmedlemet, Yvette Cooper, som fremmet lovforslaget).
Grensen mellom Storbritannia og den Irske Republikken er fortsatt ganske åpen i en rekke tilfeller. Folk fra Nordøst-England trenger ikke pass for å reise til Irland. Men prøv å bruke førerkortet til å seile fra Berwick-upon-Tweed til Stavanger, i Norge, og man vil bli sendt tilbake (likeså hvis en nordmann seiler fra Stavanger til Berwick-upon-Tweed uten et pass)! Det til tross for at Norge ikke er med i EU, selv om Irland er det. Ganske perverst, på grunn av EUs Schengen-avtale (som både Norge og Sveits er undertegnet til tross for at de ikke er i EU) er det mulig for noen fra Portugal (over 1600 km sør for Nord-Storbritannia) å reise til Norge med et førerkort, men en northumbrisk person kan ikke gjøre det samme (til tross for at den personen bor en liten brøkdel av avstanden fra Norge sammenlignet til Portugal)! For alle praktiske formål er det en <Hard Grense> mellom Northumberland og Norge, noe som betyr at uten pass kan du ikke krysse den grensen.
Dette har konsekvenser i forhold til Northumberland og Tyneside og dialektene i Northumberland og Geordie, og i forhold til regionens historiske forbindelser med Norge. Nord-Northumberland har også sterke grenseoverskridende bånd nordvestover med Skottland, selv om den skotske grensen ikke er en hard grense (om det forblir tilfelle i fremtiden, bør Skottland stemme for uavhengighet – det er en annen sak!).
Fri og enkel blanding av folk fra Sør-England, men en hard grense i Nordsjøen
Behovene til folk som må reise for å få arbeid kombinert med effektene av innvandring til Storbritannia betyr at urbefolkningene i Northumberland og Tyneside har blitt gradvis utvannet. Ingen steder har denne innflytelsen inni Nordøst-England har sjokkerte til meg enn da jeg deltok i begravelsen til en fantastisk kristen venn i vestenden av Newcastle-upon-Tyne i juni i fjor. Alle butikkene, dagligvarebutikker, og boligene rundt om i området har blitt snappet opp av folk av asiatisk opprinnelse, og dette er et område som for femti år siden ville ha hatt Geordie-familier – gruvearbeidere, butikkeiere, fiskere, kullgruvearbeidere, osv. Men det er ikke bare innvandring til Storbritannia som har hatt denne effekten, men virkningen av at folk flytter over hele Storbritannia for å pensjonere seg, for å finne arbeid, for å flytte nærmere foreldre som har flyttet osv. Resultatet har vært en utvanning av geordie-egenskaper av Tyneside og northumbriske-egenskaper av Northumberland.
Denne typen endringer, replikert over store deler av Nord-England, kan godt har være en av innflytelsene bak Brexit-avstemningen.
En geografisk spesifikk type grenseoverskridende reise og enkel bevegelse som ville ha bidratt til å opprettholde historiske regionale bånd og styrket det unike ved Nordøstengelsk dialekt, Northumbriansk gjestfrihet og omsorg for familien, ville ha vært en lettere, mer åpen grense mellom Nordøst-England og Norge. Norskundervisningen i alle northumbriske skoler ville også bidra til å bevare Northumbrias unike dialekt og bidra til ytterligere å opprettholde historiske bånd mellom Northumberland, Tyneside og Norge. Heldigvis skal den historiske fergetjeneste som forbinder Newcastle-upon-Tyne med Stavanger og Bergen (som ble stoppet i 2008) gjenopptas i 2026: Dette vil bidra til å opprettholde de historiske tilknytning mellom Skandinavia og Nordøst-England (artikkelen på engelsk her: https://ferrygogo.com/plans-for-ferry-between-newcastle-and-norway-in-2026/).
Behovet for pass for å komme seg til Norge gjenstår. Enkelte folk i Newcastle-upon-Tyne og kystnære/nordlige Northumberland kan ikke få pass på grunn av psykisksykdom eller tidligere kriminelle dommer – og i Storbritannia kan relativt små straffedommer få folk utestengt fra å eie et pass: Så for slike folk i Northumberland er det fortsatt definitivt en <Harde Grense> i Nordsjøen. For eksempel kan en sivildomstol utstede en rettskjennelse (på bevis som ikke trenger vær ekte bevis som i en straffedomstol)- for at en persons pass skal bli konfiskert. Og det er det, hvis du bor i Seahouses og har en slektning som bor bare 565 km over Nordsjøen i Stavanger – uflaks! Man vil ikke kunne besøke slektningen sin!
Løsningen på denne saken vil enten innebære at den britiske regjeringen søker Storbritannia om å bli med i EU Schengen-området (usannsynlig etter Brexit), eller at Norge (med Sverige, Danmark og Island) skal forlate EU Schengen-Området og bli med i Storbritannias Fellesreise-område («Common Travel Area» på engelsk). Dette siste alternativet virker mer tenkelig fordi både Storbritannia og Norge har hatt økt innvandring, og Schengen-avtalen legger til rette for reiser gjennom Europa uten pass. Et annet alternativ kan være at folk får den norske regjeringen til å anerkjenne tilknytninger mellom Norge og Nordøst-England: De skulle gjøre et poeng av at det ikke bør være enklere å reise fra Portugal eller Sør-Italia til Norge enn å reise fra Northumberland til Norge– gitt tettere kulturelle, språklige og geografiske bånd mellom Nordøst-England og Norge! Folk som bor i kystnære Northumberland, som kanskje har Norske venner eller kolleger gjennom nordsjøfiske eller oljeindustrien, kan skrive til den norske regjeringen.
For folk som skriver til den norske statsministeren (for tiden Herr. Jonas Gahr Støre) skrive et brev i stedet for bare å sende en e-post: Brev har større gjennomslagskraft enn e-post og er mindre sannsynlig å bli filtrert av en sekretærer. Dette er adressen man skal skrive til:
Herr. Jonas Gahr Støre
Statsministerens Kontor
Postboks 8001 Dep.
0030 OSLO, Norge
Skriv om den harde grensen og behovet for et pass for å reise mellom Nordøst-England og Norge, og spør om den Norske regjeringen vil gjøre noe med det!
Relevans av Regional TV-programmering.
Så hvordan er dette relevant for nordøst engelsk regionale TV-programmering mottatt av northumbriske seere? Det er veldig relevant, fordi Nordøst-England, Øst- og Nordøst-Skottland deler denne harde grensen mellom Skandinavia og Nord-Storbritannia, alle er skilt fra Norge! Denne harde grensen skjærer over alle geografiske og samfunnsmessige lenker som er på hver side av denne harde grensen. Språkforskjeller og 480 km av Nordsjøen gjør fortsatt dette til en betydelig grense likevel, men kystnære Northumberland, kystnære nordøstlige Skottland og kystnære vestlige og sørlige Norge har bånd i kraft av Nordsjøen mellom dem – der northumbrianere, skotter og nordmenn har jobbet sammen på oljerigger, i fiske og (nylig) for å bygge en rørledning som transporterer strøm på Nordsjø-bunnen fra Kvilldal i Sør-Norge til Blyth i Northumberland.
For å understreke dette poenget, fortsetter forbindelsene mellom Norge og Nordøst-England til disse dager- med arbeid som starter på den nye Doggerbank Havvindparken som ligger omtrent 160 km utenfor den nordøst engelske kysten i Nordsjøen: Hovedkvarteret for prosjektet vil være basert på den nye Tyne Clean Energy Park ved Port of Tyne, basert i South Shields (nær Newcastle-upon-Tyne), og engelsk nordøstlige virksomheter vil være involvert i byggingen av Dogger Bank havvindparken. Et stort Norsk energiselskap, Equinor, og Vårgrønn, et stort Norsk havvindmølle-selskap, vil også spille en sentral rolle i byggingen – og senere – driften av Dogger Bank havvindparken, som man kan lese alt om her (på engelsk): https://doggerbank.com/doggerbankd/. Det er sikkert at profesjonelle og personlige relasjoner mellom folk fra Nordøst-England og fra Norge vil resultere under bygging og ferdigstillelse av Dogger Bank havvindparken, slik det skjedde i tidligere tiår i årene med oljeprospektering i Nordsjøen.
Men det gjenstår at den harde grensen skiller samfunn og forbindelsene mellom Nordøst-England / Skottland og Norge: Selv om dette er på et bredt regionalt nivå – dette alene er et nyhetsverdig tema som er relevant for folk som bor i Nordøst-England. Jo lenger nord man er i Nordøst-England, jo mer akutte er virkningene av denne Harde Grensen. Det er folk som bor i Northumberland, spesielt kystområder som har venner og som kan ha familie i Norge, og geordiere og northumbrianere besøker Norge for korte ferier. Alt som kommer i veien for disse forbindelsene er ikke bare skadelig, men er potensielt gå negativt utover økonomiene i både Vestlige/Sør-Norge og Nordøst-England/Skottland.
Northumberlands nasjonale stats-direktiv konformitet med resten av England
Brexit-lovgivningen og krangelen i Underhuset ble påvirket av bekymring over en mulig <Hard Grense> mellom Nord-Irland og den Irske Republikken. Men Nordøst-England og Norge er berørt av en annen <Hard Grense> som får liten diskusjon (eller faktisk anerkjennelse) på regionalt nivå, og i hvert fall ikke på nasjonalt nivå!
Seere av regional TV og lokal kringkasting i Northumberland er utstyrt med nyheter-tjenester som de er fortalt de «burde» se fordi de er i Nordøst-England, som er en del av England! Mens nasjonal og regional identitet er viktig (og ingen kan anklage født og oppvokst northumbrianere for ikke å være patriotiske, eller for ikke å ha et sterkt bånd med sin region), bor folk på geografiske steder: Mange mennesker bor nær den skotske grensen, i så fall har de familie- eller arbeidsrelaterte tilknytning kryss den skotske grensen inn i Skottland. Mens den internasjonale grensen mellom Northumberland / østlige Skottland og Norge er en hardere grense, kan folk som jobber i Nordsjørelaterte virksomheter ha forbindelser til nærmeste andre land på den andre siden av Nordsjøen til der de bor, nemlig Norge.
Geografisk sett er nasjonale grenser menneskeskapte linjer tegnet på kart, men for naturen eksisterer ikke disse grensene (selv om 480 km av Nordsjøen mellom Nordøst-England og Norge er en ganske effektiv naturlig grense, men ikke en uoverstigelig grense): Og for tilknytninger i og mellom tilstøtende samfunn (gjennom handel, familieforbindelser, osv.) som det kommer frem av utviklingen av lokale dialekter og forretningsbånd, kan riksgrensen komme i veien. Når det gjelder enkel reise, er det raskere å fly fra Newcastle-upon-Tyne til Norge enn å komme til Sørvest-England.
Språkforskjeller, som følge av nasjonal britisk utdanning og ingen familieinnsats, er en annen grense mellom Nordøst-England og Norge, som var geografiske hensyn for å ha mer innflytelse- ikke ville være der. Det er ikke utenkelig at hvis det ble gjort mer innsats for å bevare dialektene fra Northumbria og Geordie, og Norsk (roten til en rekke geordie-ord som gan, bairn, og hyem)- ble gjort obligatorisk læring over Northumberland og Tyneside fra ni år og oppover, ville språkbarrieren med nærmeste nabo over Nordsjøen være nesten ikke-eksisterende.
Hadde norskundervisning foregått på skoler fra ung alder i Northumberland/Tyneside, ville nesten helt sikkert norske myndigheter ha reagert med å gi folk fra Nordøst-England bedre gunst (muligens frafalle behovet for pass for de fra Northumberland og Tyneside for å besøke Norge)- sammenlignet med resten av Storbritannia. Storbritannias Nasjonale utdanningssystem har alle skoler som underviser i fransk, uten forskjell mellom Penzance og Berwick-upon-Tweed (og selv da kan barna droppe språk når de er 14 år): Hvorfor?- Frankrike kan være nærmeste naboland for det meste av England, men det er ikke det for Northumberland eller Tyneside!
Det faktum at USA deler Storbritannias språk kombinert med ingen undervisning i norsk i nordøstlige skoler – og takket være import av filmer fra USA, ser folk som bor i Tyneside regelmessig filmer fra California over 8370 km unna,- men kan ikke forstå eller se en film laget i Bergen bare 645 km unna. Jeg lurer på om folk som bor i Nordøst-England undrer seg og grubler over slike ting, og vurderer om forbindelsene som påføres Nordøst-England av nasjonal læreplan og amerikanske kulturelle påvirkninger er geografiske unaturlige: At dette går litt på tvers av det som ellers ville ha utviklet seg dersom naturlige lokaltilknytninger ble oppmuntret og fått gå sin gang? Kanskje gjør de det, og den eldre generasjonen av northumbrianere er triste over utvanningen av deres lokale dialekt, men man kan ikke forvente at kringkastingsmyndighetene lokalt/regionalt (i Nordøst-England), eller lokale og nasjonale myndigheter skal legge særlig merke til det.
Hva skal Labour-partiet gjøre?
Det er to smuler av trøst ved utsiktene til en Labour-regjering bli valgt i Storbritannia senere i år (meningsmålinger i Storbritannia har Labour-partiet over 20% foran Tory-partiet): En grunn er at mens Labour vil søke tettere bånd med EU – som går mot kornet av hva folk lokalt stemte for i 2016 – kan denne prosessen innebære en viss lemping av internasjonale reiser mellom Storbritannia og Schengen-landene i Europa (som vil lette reisen mellom Nordøst-England og Norge). Det andre grunnen er at Labour nesten helt sikkert vil kansellere forslag om avskaffelse av britisk TV-lisensen – så det betyr at BBCs finansieringsstrøm er opprettholdt (og forhåpentligvis forbedre). Så lokale og regionale TV-tjenester i Nordøst England har penger for å fortsette inn i fremtiden.
Dessverre er en sannsynlig effekt av at Labour-partiet kommer til makten er det vil være en ytterligere oppmykning av innvandringskontrollen, som betyr at flere asiater flytter til Nordøst-England, noe som ytterligere utvanner Geordie og Northumberland-dialekten. Hvis det skjer, vil regionale TV-produsenter for Nordøst-England bli satt under større press for å imøtekomme asiatiske og muslimske seere, slik det allerede har skjedd i Nordvest-England! Saker og emner som berører lokalbefolkningen i mer provinsielle deler av regionen, som Northumberland, vil bli dekket mindre.
Virkningen av en <Hard Grense> som skiller samfunn på hver side av Nordsjøen bør være et nyhetsemne for Nordøst-England regionale TV-nyheter
At den Harde Grensen i Nordsjøen påvirker transregionale bånd mellom det nordlige Nordøst-England og Norge har vært diskutert mye her. Det er en rekke fasetter ved det, ikke bare behovet for pass, men også språkbarrieren i kraft av at skolebarn i Nordøst-England ikke undervises i norsk, men fransk eller spansk (men selv dette håndheves ikke). Disse emnene rundt den Harde Grensen i Nordsjøen er emner som regionale nyhets-kringkastere bør diskutere i regionale nyhetsbulletiner direkte, sammen med dekning av grenseoverskridende forbindelser mellom Northumberland og Skottland, samt bånd mellom Northumberland og Norge over Nordsjøen (dvs. over grensen).
Selv om ingen deler av Norge er fjernt lokale til Northumberland og Tyneside, berører Nordsjøen kystnære Northumberland og Tynemouth: Nordsjøen har hatt mye flittig aktivitet i den fra sjøfart, fiske og oljeleting til dagens offshore vindparker der folk fra Northumberland har jobbet sammen med kolleger fra den andre siden av Nordsjøen. Også historisk sett var det samfunn i Nordøst-England og Skottland som var vertskap for nordmenn da Norge ble invadert av Adolf Hitler i 1940. Disse historiske (og nyere) båndene med Norge er sterkere for nordlige Nordøst-England og Skottland sammenlignet med andre deler av Storbritannia på grunn av geografisk nærhet: Og det ville være bra for regionale kringkastingsmedier i Nordøst England å vise frem disse tilknytning.
Eksistensen av en hard grense i Nordsjøen og den økende blandingen inni Nordøst-England med folk fra andre deler av Storbritannia, forsterket av effekt av innvandring, betyr at lokale dialekter, northumbrianernes unike varme og vennlighet og unike northumbriske virksomheter blir utvannet og tapt henholdsvis. Northumberland og Tyneside mister noe av det som holder disse områdene unike fra andre deler av Storbritannia. Dette har også en reell innvirkning på lokalbefolkningen på måter som ikke er positive. Dette er også et tema som er verdt seriøs diskusjon i et regionalt Politisk Program, kanskje med engelsk nordøstlige politikere som blir utfordret på hva som kan gjøres mot det. Programintervjuerne kunne foreslå tiltak for å demme opp for og reversere utvanningen av lokal dialekt, nedgang av samfunn, og lokale butikker ved blant annet å gjøre følgende:
- Tilgjengeliggjøre geordie og norskundervisning på skoler i Nordøst-England.
- Eliminere forretningspriser for små bedrifter i by og bysentre (dvs. de med omsetning mindre enn 54 millioner NOK årlig).
- Å ta tak i innvandring, hovedsakelig fra kulturer og land som er fiendtlige mot Storbritannias livsstil.
- Søk tettere regionale bånd for Nordøst-England med både Skottland og Norge.
- Undervisning barn om Nordøst-Englands historie, kultur og musikk i stedet for bare nasjonale læreplanretningslinjer hele tiden.
- Oppmuntre- og finansiering- skole og høyskole utvekslingene mellom Northumberland/Tyneside og Skottland/Norge.
- Forbindelse mellom nordøstengelske politikere og lokale råd og den norske regjeringen for å styrke og legge til rette for pan-regionale forbindelser og den enkle reisen mellom Nordøst-England og Norge.
- Dette følgende er kanskje litt kontroversielt (selv om dette poenget er verdt å diskutere). Men kristne skolesamlinger bør gjeninnføres på alle skoler. Undervisning om moral og frykt for Gud vil bidra til for å skape snille, omsorgsfulle og uselviske samfunn i fremtiden i Nordøst-England. Det fungerte tidligere- slik kristne verdier kan bidra til å gjøre regionen bedre i fremtiden. Dette er absolutt et tema som er verdig å diskutere med hensyn til å beholde og gjenopprette Nordøst-Englands positive fellesskapsegenskaper.
Alle disse tiltakene, og mer, vil bidra til å bevare Nordøst-Englands unikhet sammenlignet med resten av Storbritannia. Å styrke Nordøst-Englands bånd med et land som i utgangspunktet ga Tyneside dets «Geordieness» og Northumberland den Northumbriske dialekten (dvs. Norge), i stedet for å tillate innvandring som ville utvanne det Northumbriske dialekten,- ville sikkert være en måte å bidra til å opprettholde Nordøst-Englands unike fantastiske egenskaper. Nordmenn er vennlige og imøtekommende, så å knytte tettere bånd med dem ville bidra til å opprettholde Nordøst-Englands tradisjonelle vennlige og innbydende egenskaper sammenlignet med andre regioner i Storbritannia. Alt dette er så relevant for Nordøst-England, spesielt den Nordlige halvdelen av Regionen nordover for Tyneside. Regionale TV-kringkastere bør ikke vike unna å diskutere disse sakene, som gjelder et potensielt tap av regional og lokal identitet i Northumberland og Tyneside.
Disse emnene (diskutert over) bør absolutt diskuteres på BBC1 Look North (NE / Cumbria) og ITV1 News Tyne Tees. Det bør også være andre regionale programmer, kanskje med Nordøst-England som slutter med seg til skotsk kringkasting for å diskutere virkningen av den <Harde Grensen> i Nordsjøen, viktigheten av å opprettholde og styrke forbindelsene mellom den nordøstlige kvadranten av Storbritannia og Norge. Disse hjelper også med å styrke lokale bedrifter og dialekt, og bidrar til å beholde de unike lokale og regionale egenskapene som gjør Northumberland, østlige og nordøstlige Skottland fine deler av landet å bo i.
Med vennlig hilsen,
Ian Pennell
LOOK NORTH MUST LOOK NORTH 
One thought on “Regionale Bånd for lokalsamfunn i kystnære Nord-Northumberland er knapt anerkjent av Regionale Nyhets Kringkastere”