DEN HARDE RIKSGRENSEN I NORDSJØEN SOM KANSKJE BLI ENDA HARDERE- SOM NORTHUMBRISKE KRINGKASTERE IKKE VIL NEVNE

(Denne artikkelen ble publisert på engelsk 6. juni 2024, Oppdatert 16. oktober 2024)

11. juni 2024

Kjære lesere

Dette nettstedet kampanjer for geografisk passende nyheter og for anerkjennelse av bredere regionale forbindelser som passer til de nordøstligste samfunnene i England. De grenseoverskridende forbindelsene (og de internasjonale grensene som påvirker disse) som er de mest relevante for samfunn langs Northumberlands kysten er ganske forskjellige fra de som er relevante for den engelske sørkysten, eller til og med Lancashire- og Merseyside-kysten i nordvest-England. Northumberlands kyst grenser til den nordlige Nordsjøen, hvor nabolandene rundt dette havet er forskjellige fra de rundt Irske-havet, den engelske kanalen eller den sørligste delen av Nordsjøen.

Den britisk-norske riksgrensen i Nordsjøen

Den internasjonale grensen som er av større relevans for langt nordøst England, sammen med øst og nordøst Skottland, er ikke den såkalte «Harde Grensen» mellom Nord-Irland og Den Irske Republik som så mye ble hørt om under Brexit-debattene i det britiske parlamentet mellom 2017 og 2020. Sannheten er at Den Irske Republik er nærmere kysten av Northumberland enn Norge, i det minste gjennom land-områder, men etter de marine riksgrensene utvides de engelske vannene fra den nordøstlige engelske kysten til den sørvestlige grensen av de norske territoriale vann. Virksomheter som opererer i Nordsjøen involverer samarbeid mellom nordumbriere, skotske og norske arbeidere. Også, i disse dagene med billige flyreiser tar en flytur til Bergen litt over en time fra Newcastle-Upon-Tyne. Det er også godt etablert forbindelser mellom Norge og nordøst-England, for eksempel den lenge etablerte forbindelsen mellom Voss ski sentrum i sørvest-Norge og skoler i Tyneside og Northumberland. (detaljer her- på engelsk: https://vosshostel.com/en/school-groups/).

Ekstraordinært lite er dekket i nordøst-britiske medier om forbindelser mellom Northumberland, Tyneside og Norge, mye mindre enn noe som kan påvirke disse forbindelsene i fremtiden. Jeg gjennomførte et nylig Google-søk på søkeordene «Northumberland», «Norge», og «Skottland» sammen: Bortsett fra noe få artikler funnet på nettet om vikingene (for over 1000 år siden), eller at Norge tilfeldig nevnes med andre utenlandske land, er det nesten ingenting. Sett «Norge» inn som et søkeord på ITV1 News Tyne Tees nettside – så må man gå tilbake til begynnelsen av 2023 for å finne en artikkel om Norge i forbindelse med nordøst-England. Hvis du Google «Skottland», «Norge», finner man bare rapporter om verdenscupen eller europeiske fotballkamper: Er dette virkelig den eneste gangen skandinaviske land virkelig får en omtale av de eneste kringkastings-mediene tilgjengelig over hele Nordøst-England?!

Dette bringer oss til det mer alvorlige punktet: Kringkastingsmedier mottatt i et område som ikke anerkjenner betydelige bredere regionale bånd, vil ikke dekke noe som kan påvirke disse forbindelsene. Og det er en internasjonal politisk utvikling (som Storbritannia ikke er part i) som truer disse forbindelsene mellom Northumbria og Norge. Den typiske geordie eller northumbriske personen vil sannsynligvis ikke å ha hørt om det fordi det ikke har blitt dekket i regional eller nasjonal TV (i nordøst Stobritannia)!

Den internasjonale politiske utviklingen er dette: Regjeringene i de fem største nordiske landene,- dvs. Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland,- kom sammen i slutten av oktober 2023: De ble enige seg imellom om at de skulle hjelpe hverandre med å deportere ulovlige innvandrere (artikkelen her- på engelsk: https://www.thelocal.dk/20231031/nordic-countries-to-share-deportation-flights-for-illegal-immigrants). Alle de nordiske landene er innenfor Europas Schengen-området, noe som betyr at innvandrere som lykkes med å krysse Middelhavet fra Afrika, eller komme over land fra Asia, ofte ikke blir sjekket en gang innenfor Schengen-området. Spesielt Sverige har nylig sett en kraftig økning i innvandring (ofte fra islamiske land) som ankommer og forårsaker reelle problemer i noen av Sveriges sørlige byer (artikkelen her- på engelsk: https://www.gisreportsonline.com/r/sweden-immigrants-crisis/).

De nordiske landene har (med rette) blitt bekymret for problemene som innvandringen medfører, så regjeringene har samarbeidet for å begrense økningen – spesielt – av ulovlig innvandring.  Tiltaket som de er blitt enige om, er å sikre at de som ikke har rett til å oppholde seg i noen del av Skandinavia (inkludert Island og Finland) blir fjernet. Det er ingen problem med et land som søker å kontrollere innvandring fra kulturer som er fiendtlige til landets livsstil, spesielt hvis innvandringen fører til en kriminalitets-bølge: Det er riktig og ordentlig at regjeringer søker å beskytte innbyggerne under deres styre mot skade.

Imidlertid, har måten slik politikk implementeres bredere implikasjoner for bredere regionale og kulturelle forbindelser over riksgrenser. Dette er spesielt viktig i sammenheng med at det er andre bevegelser ute for å styrke grensen rundt de nordiske landene, spesielt der denne grensen samsvarer med Europas Schengen-grense.

Så hvordan er dette relevant for diskusjon om Nordsjøen-riksgrensen mellom nordøst-England og Norge? Storbritannia er utenfor Schengen-området, noe som har konsekvenser for forbindelsene mellom nordøst-England/ Skottland og Norge hvis Schengen-grensen ble styrket. Man kan hevde at dette bør være positivt for forsøk på å holde styr på ulovlige innvandrere som kommer til (og fortynner lokale samfunn i) Northumberland og Tyneside fra innvandrere som kommer over Europa, ankommer Storbritannia og tar seg nordover til Northumberland og Tyneside: Imidlertid, til tross for brexit, har påleggelsen til dommere i Strasbourg og en svak ført til at innvandringen, i hvert fall i Storbritannia, har vært på rekordnivåer.

I sammenheng med en sterkere grense i Nordsjøen som bryter/ svekker bredere regionale forbindelser til Norge som ellers ville bidra til å holde Northumbria «unikt nordlig» i møte med befolknings-blandingende som fortsatt skjer; en hard riksgrense mellom nordøst England/ Skottland og Norge ville være en katastrofe: Northumbriske samfunn ville bli utvannet av sine unike nordlige egenskaper uten en norsk festningsmur som beskytter mot at slikt skjer.   

De bredere regionale forbindelsene med Norge truet av grensekontroller ved Schengen og skandinaviske områder

I mars i år avsluttet den norske regjeringen en Au Pair-ordning for tredjelands-borgere, dvs. de fra utenfor det Europeiske Økonomiske Området (EØS): Etter Brexit er Storbritannia et tredjeland i den definisjonen (detaljer her- på engelsk: https://schengen.news/norway-to-terminate-au-pair-scheme-for-third-country-nationals-from-march-15/). Den norske regjeringen har også pålagt studenter fra utenfor EØS å betale skolepenger for alle studier i Norge (detaljer her- på engelsk: https://schengen.news/norway-introduces-tuition-fees-for-international-students/). En rekke tiltak rettet mot innvandring har gradvis ført til tøffere riksgrense-forhold for folk som ønsker å reise fra nordøst-England til Norge, til tross for at det er historiske forbindelser mellom de to.

I tillegg er det krav om pass for alle utenfor Schengen-området som ønsker å besøke Norge: Dette betyr at noen som bor i Sør-Hellas i realiteten kan reise til Norge uten pass: Det vil si nesten 4,000 km. Det er imidlertid nødvendig å ha pass for å reise mindre enn 590 km fra Northumberlands kyst til kysten av Sørvestlandet! Dette er også til tross for at det er en snert av ord med norsk-opprinnelse som beck, fell, bairn, gan, kirk, osv, i den nordumbriske dialekten og det er historiske bånd mellom Northumberland og Norge. Hvilke forbindelser er det mellom Norge og Hellas (eller Portugal, for å nevne et annet fjerntliggende land i Schengen-området)?

Dette er relevant fordi ikke alle som bor i Tyneside, Northumberland og Scottish Borders (fylke) lett kan få (eller beholde) et pass. Folk kan har pass konfiskert basert på “sannsynlighetsovervekt”- funn fra en dommer i Storbritannia. Det britiske politiet kan konfiskere pass som kausjons-betingelser etter at noen er arrestert for en påstått forseelse.

Den norske grense-kystvakten (forsvaret) er også meget sterk med over 900 personell, inkludert soldater (detaljer her: https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/organisasjon/sjøforsvaret/kystvakten). Det ville ikke vært mulig for noen uten pass å komme seg til Norge fra utenfor Schengen-området. Det er absolutt ingenting galt med et land som beskytter sine riksgrenser, som er riktig og ordentlig. Men vilkårlig harde riksgrenser på et kart fordi det danner kanten av et stort politisk område,- som skjærer over pan-regionale fellesskaps-forbindelser: Og har negative konsekvenser – økonomisk, kulturelt og regionalt!

Mulige fremtidige trusler mot kultur, forretnings og turisme- forbindelser mellom Nordøst-England / Skottland og Norge

Det er ikke alt. Mens folk stemte for Brexit i nordøst-England på grunn av bekymring over immigrasjon som oversvømmer lokalsamfunn (blant annet), har utførelsen av Brexit av den konservative regjeringen over 2019-2020 resultert i en avkjøling av forholdet mellom skandinaviske land og Storbritannia. Et eksempel har vært krangelen om fisket i Nordsjøen de siste årene, som også er et godt eksempel på hvordan nordøst-engelsk næringsliv kommer i kontakt med norske interesser (denne artikkelen forklarer noen av disse problemene – på engelsk: https://www.dailymail.co.uk/news/article-9043253/Norway-close-access-waters-EU-British-fishing-vessels-Jan-1.html).

I lys av problemene med høy innvandring som har påvirket samfunn over hele Storbritannia, så vel som i de nordiske landene, vil jeg gjøre et poeng av at det er riktig at regjeringer kontrollerer innvandring – spesielt hvis innvandrere kommer fra land som har idealer og politikk som er fiendtlige mot de nasjonale interessene i de nordiske europeiske landene. Men ved å gjøre dette må regjeringer være forsiktige slik at de ikke innfører politikk som er skadelig for bredere regionale forbindelser, spesielt de som påvirker regioner på landets nordlige kanter og skader bredere forbindelser på tvers av landegrenser.

Hvis det i fremtiden, noe gang kommer en krangel mellom Storbritannia og Norge på nasjonalt nivå (selv om det ikke er noen reelle indikasjoner på at dette vil skje i dag), da vil dette føre til en skjerping av grensen mellom Norge og Storbritannia. Dette vil ytterligere kutte mellom kulturelle og forretnings forbindelser mellom Northumberland / Tyneside og Norge. Forholdet mellom Northumbria / nordøstlige Skottland og Norge – familie-vennskap, kulturelle-forbindelser, og forretnings-forhold ville blitt skadet.

Dette er viktige spørsmål om fremtiden for grense-overskridende forbindelser fra nordøst England og øst/ nordøst Skottland til Norge som ingen på et lokalt eller regionalt nivå spør. Politikk for å redusere slike potensielle fremtidige trusler for forbindelsene mellom nordøst-England/ Skottland og Norge er også verdig til dekning i en regional TV-dokumentar som bør vises over hele Skottland og nordøst England, og inkludere følgende:

• Delta i (eller initiere) diskusjon mellom britiske og norske myndigheter for å appellere for en avtale, og for å forklare skaden forårsaket til regionale handels- og kryss-grense kulturelle og forretnings-forbindelser på begge sider av Nordsjøen av en hard riksgrense i Nordsjøen.

• Lokale myndigheter i Northumberland, Tyneside og Scottish Borders (fylke) bør presse for at norsk skal undervises på skoler og høyskoler: Hvis northumbriske folk lærer norsk, hjelper det med å styrke bånd og forståelse over Nordsjøen. Dette gjør det lettere å forhindre forsøk fra de skandinaviske landene på å ekskludere Storbritannia (hvilke inkluderer nordøst-England) fra deres nordiske felles reiseområde og forsvarsområder- på grunn av at de er helt fremmed. Undervisning i norsk og lokale dialekter som geordie ville også hjelpe til med å bevare de distinkte northumbriske dialektene som er forskjellig fra andre deler av Storbritannia.

• Politisk press for å få den britiske regjeringen til å trekke seg hvis regjeringen noen gang utvikler en kald holdning overfor skandinaviske land på grunnlag av at dette er skadelig for forbindelser på tvers av landegrensene. Gitt eksistensen av forbindelser mellom Nord-Storbritannia og Norge, bør det utøves politisk press på den britiske regjeringen for samarbeid og varme mot naboland med verdier og kultur som er til fordel for Storbritannia. Det sterkeste politiske presset vil være et press for regional devolusjon som vil gjøre det mulig for nordøst-England å føre en annen bredere regional og grenseoverskridende politikk enn den britiske regjeringen kanskje ønsker å føre.

Ingen av de bredere regionale forbindelsene på tvers av grensen til Norge, eller de potensielle fremtidige truslene mot disse forbindelsene har på noen måte eller form blitt diskutert i lokal og regional TV-programmering. Det er som om, regionale kringkastere for Tyneside, Northumberland og Skottland mener at alle lokalsamfunn under deres kollektive ansvarsområde bør tenke at Norge bare er et helt fremmed land over Nordsjøen som er helt irrelevant for dem! Det er sannsynligvis ikke sant, og regionale nyheter og dokumentar-dekning i Skottland og nordøst-England går glipp av nyheter og politiske utviklinger som ville vært av interesse for tusenvis av seere.

Det er reelle forbindelser, Voss Skisenter har forbindelser til skoler i Northumbria (nevnt ovenfor) som er et godt eksempel. Disse forbindelsene involverer virkelige mennesker – i familier, lokalsamfunn og bedrifter som ville blitt såret – kulturelt, økonomisk og følelsesmessig – dersom deres norske forbindelser ble brutt! Et eksempel i mikrokosmos viser poenget her: I mange familier vil det være barn som er bestevenner med sine mødres søstres barn- slik som i eksemplet her: I dette eksemplet- er det en dag har moren en skrikende krangel med søsteren om fordelingen av en arv. Moren reagerer med å kutte all kontakt og nekte barna å besøke sine søskenbarn (som de er venner med), og søsteren hennes nekter å la barna besøke. Barna er knust og ender opp med å hate moren sin. Dette eksemplet er et mikrokosmos av hva som ville skje med verdifulle kulturelle, familie- og forretnings-bånd mellom Northumberland / nordøst-Skottland og vestlige-Norge dersom det noen gang ville bli en avkjøling i forholdet mellom Storbritannia og Norge.

Musikk i Northumberland, Skottland og Norge

Et eksempel på de felles bredere regionale forbindelsene mellom nordøst-England/ Skottland og Norge som kan bli begrenset/ skadd av en «hard grense» i Nordsjøen, er den flotte musikken. Northumberland har noen flotte musikktalenter med bedrifter som Core Music – en butikk i Hexham, Northumberland (her: https://coremusic.co.uk/), Northumberland Folk Music i nærheten av Alnwick- en by nær kysten av Northumberland (https://northumbriafolk.org.uk/). Et eksempel på en flott musikkartist fra Northumberland er sangeren og fele-spilleren Roddy Matthews, som bor i grenda Bingfield bare 7 km nord for byen Corbridge (i sørvest Northumberland) ligger like ved A68 stamveien: Et eksempel på noe av Roddy Matthews musikk finner du her: https: //musicscotland.com/products/roddy-matthews-the-high-road-o-er-the-border. Den skotske musikkindustrien med sekkepiper er velkjent. Det finnes en rekke skotske folkemusikk band som f.eks. Westward the Light (en av sangene deres er her: https://www.youtube.com/watch?v=ZmMMuNgu99s) som har kommet inn på musikkscenen de siste årene. 

Norge har utsalgssteder som Prima Music som har en hel seksjon om norsk kristen musikk (https://www.primamusic.no/cd/pop-rock-gospel/3) og instrumentalmusikk (https://www.primamusic.no/cd/instrumental/7 ), og det er store folkemusikk-festivaler i ulike deler av Norge (mer her: https://www.fjordtours.com/no/norge/typisk-norsk-kultur/norsk-folkemusikk). Et godt eksempel på denne typen musikk er bandet Vassenguttane– her er et eksempel på deres sanger Hytta Mi: https://www.youtube.com/watch?v=Mx-lx9zpLt0. Et annen kjempebra eksempel på musikk fra popgrupper av ungdom er sanger Vestlandet av unge synger Vilde og Anna- lenke her: https://www.youtube.com/watch?v=zw_5eHy8lGE.

Det er populær kristen musikk i Norge med artister med stort musikalsk talent som den kristen sangeren Marie Hognestad (her er et eksempel på sangene hennes som heter Den Du Elsker: https://www.youtube.com/watch?v=IDWisIOjJSE). Et annet eksempel er den musikalsk talentfulle familien Børud som dekker tre generasjoner – fra sangeren og musikeren Arnold Børud til hans barnedatter – barne-popstjernen Lisa Børud. Musikken, og melodiene, konkurrerer med mye av det som produseres i Storbritannia i dag – med sin egne nordiske smak. Et eksempel på en av Lisa Børuds sanger, Alt Du Har Gjort er her: https://www.youtube.com/watch?v=MJFpSBNUyRk. Et annet eksempel på en av Lisa Børuds sanger er Han Glemmer Aldri Meg – her: https://www.youtube.com/watch?v=svSOsoqNZOI. Virkelig god kristen eller gospelmusikk florerer i Norge.

Dessverre er kristen musikk i store deler av Storbritannia ansett som “religiøs”: Kristendommen blir i økende grad mislikt i store deler av Storbritannia, som etter mitt syn har vendt ryggen til Hennes kristne arv og blitt veldig sekulær. Det ville i det minste vært flott for Nordøst-England å beholde en kobling med kristen musikk og den trøsten de tilbyr. Også dette ville bidra til å gjenopprette noen av varmen, vennligheten og de positive fellesskaps-egenskapene som tradisjonelt har vært en del av Northumberland, Tyneside og Scottish Borders.

Den norske pop-musikk scenen har flott popgrupper som Innertier, med et eksempel på deres sanger Si Ja her: https://m.youtube.com/watch?v=xBtIV3CDp5w. Den norske popmusikk-industrien konkurrerer mye med den moderne popmusikken som produseres i Storbritannia i dag, og det til tross for at befolkningen i Norge ikke er større enn befolkningen i Skottland. Andre store norske popgrupper som har kommet opp til det norske popmusikk-scene de siste årene inkluderer:

• Röyksopp (et eksempel på en av deres sanger er Eple -her: https://www.youtube.com/watch?v=qczr6Z2qtpE)
• Nico & Vinz
• Highasakite
• Marcus & Martinus Gunnarsen (et eksempel på en av deres sanger er Slalom -her: https://www.youtube.com/watch?v=8eS7_9CkiXM)
• M2M
• Datarock
• Oslo Ess
• Sløtface

Hadde det vært lettere for norsk musikkindustri å samarbeide med northumbriske og skotske artister (og omvendt), ville det -på sikt- føre til at Northumberland og Tyneside fremviser lokale og regionale musikktalenter som ville gi mer unike salgspunkter for nordøst-England og for Skottland.

Konsekvenser av Den harde grensen i Nordsjøen             

For den engelske nordøst og Scottish Borders (fylke), ville tøffe nasjonale kontroller mot innvandring og internasjonal reise (på begge sider av den nordlige Nordsjøen) kunne (kontra-intuitivt) bidra til en enklere og raskere fortynning av Northumbrias unike egenskaper – den northumbrianske og geordie dialektene, varmen, vennligheten og den unike gjestfriheten som gir Northumberland sin unike nordlige tiltrekningskraft. Hvorfor skulle dette være slik? Historiske norske forbindelser ga opprinnelig Northumberland og Tyneside noen av ordene som gjør northumbriansk og geordie-dialektene til det de er. Kulturelt sett har nordmenn vennlighet, gjestfrihet, en kjærlighet til hjem, kos, og hygge. Disse norske innflytelsene har sannsynligvis smittet av på Northumbriske folk for å gi dem varmen, gjestfriheten og vennligheten som northumbrianerne har vært godt kjent for.

Det følger, derfor at å fremme de bredere regionale båndene med Norge ville hjelpe Northumberland, Tyneside og Scottish Borders (fylke) med å beholde den unike varmen, godheten, hjemmekoselige velkomsten og de unike dialektene i møte med innvandring og blanding av befolkningen fra sør-England og Midlands. En hard grense mellom Storbritannia og Norge betyr at det ikke er noen norsk festingsmur mot utvanningen – ved blanding fra sør og sentral England – av det som gjør Northumberland og Scottish Borders (fylke) unikt nordlig og hyggelig å besøke.

Den «harde grensen» i Nordsjøen skjærer rett over andre kulturelle påvirkninger som ellers kunne ha vært mye sterkere med tanke på å styrke den nordumbrianske merkevaren – som for eksempel innen musikk (som diskutert ovenfor). Det finnes andre bransjer som skogbruk, friluftsaktiviteter med hytter på landet, vintersport (med bedre tilgang til steder med anstendig vinter snødekke), båtliv osv, som lett kunne har trivdes med sterkere forbindelser til Norge- som kunne utvikles i fravær av en «hard grense» i Nordsjøen.

Regional nyhetsdekning og programmering som diskuterer den harde riksgrensen i Nordsjøen

Det har nesten ikke vært diskusjon om forbindelser mellom nordøst-England/ Skottland og Norge de siste årene, i hvert fall ingen regional TV-programmering om denne. Dette vil si diskusjon om hvordan politikk som føres i Skandinavia eller i Storbritannia kan ha en negativ innvirkning på forbindelsene mellom den nordøstlige kvadranten av Storbritannia og Norge!

Det er finnes en valgkrets, som er av folk som bor i nordøst England og øst/nordøst Skottland, som er først og fremst bekymret for oppløsningen av sin kultur av folk som flytter opp fra sør (inkludert asiatisk innvandring) og innvandrere som flytter inn i deres lokalsamfunn. Denne valgkretsen er også en som ønsker sterkere, lettere forbindelser med Norge fordi det er et vakkert land og det er historiske og kulturelle sammenhenger med landet som, hvis opprettholdes, kan bidra til å beskytte mot kulturell og dialekt-utvanning i deres region. Eksistensen av organisasjoner som Scottish Norwegian Society (lenke her på engelsk: https://www.scottishnorwegiansociety.org/) og Anglo Scandinavian Society Newcastle (lenke her på engelsk: https://www.facebook.com/p/Anglo-Scandinavian-Society-Newcastle-100071618570989/) viser at denne valgkretsen finnes. Hvem er forkjemper deres bekymringer? Hvilke regionale TV-kanaler fremhever noen av de mulige truslene mot bredere regionale forbindelser?

På regionalt og nasjonalt nivå er det ingen offisiell anerkjennelse av forbindelsene mellom nordøst-England/Skottland og Norge, langt mindre av hva som kan komme til å hindre disse båndene. En slik offisiell anerkjennelse er noe som må skje. Når det gjelder den geografiske posisjonen i Northumberland, Tyneside og øst-Scotland: Politiske utviklinger som påvirker Nordsjøen også påvirker på lokale bedrifter i nordøst England. Fiskeindustrien er et primært eksempel, som har blitt diskutert ovenfor, hvor forhold på tvers av riksgrensen med Norge kan og påvirker levebrødene til fiskere som bor langs kysten av nordøst England og øst/nordøst Skottland.

Det følger av dette at alle regionale TV-leverandører som serverer Tyneside, Northumberland og øst-/ nordøst-Skottland må gjøres oppmerksomme på grense-overskridende forbindelser med Norge- og sakene som kan påvirke disse forbindelsene.

Regional TV bør selvfølgelig gi nyheter som er lokale for samfunnene de betjener. Etter enhver definisjon er til og med land-områdene i sørvest-Norge ikke lokale for noen del av Skottland eller nordøst-England. Imidlertid er det en marin riksgrense mellom nordøst-England/ Skottland og Norge der folk jobber på havvindparker, og der fiskefartøy går. Dermed følger det at et betydelig antall mennesker som bor i Tyneside, Northumberland, og øst/ nordøst-Skottland faktisk møter nordmenn i sitt arbeid!

Lokalsamfunn har også bredere regionale eller til og med internasjonale bånd utover det lokale, derfor er riksgrense-kryssende forbindelser med Norge så viktige. Hvis folk reiser til steder mer enn en times reisetid unna, innebærer det vanligvis en overnatting, og de fleste gjør dette bare en eller to ganger i året. For de som har profesjonelle-jobber, kan arbeidet deres føre dem på tvers av landet, eller til og med over internasjonale grenser. Kringkastingsmedier gir internasjonale og nasjonale nyheter av nøyaktig denne grunn (som de må) fordi folk blir påvirket av det som skjer nasjonalt, og utenfor nasjonale grenser. For eksempel, for tiden i Storbritannia, vil det være et parlamentsvalg som skal finne sted den 4. juli 2024: Det vil gjelde for alle i Storbritannia (selv de som bor på Shetlandsøyene): Hvorvidt Labour får makten med et stort flertall eller ikke har virkelig betydning – fordi, selv om den britiske regjeringen er basert i London, vil lovgivningen de vil kunne vedta påvirke alle i Storbritannia.

På nasjonalt nivå, er det imidlertid geografiske variasjoner i hva de bredere regionale forbindelsene vil være. Disse vil være annerledes for nord Northumberland rundt Berwick-upon-Tweed sammenlignet med Kent (et fylke i langt sørøst England). Hvis man bor i Berwick-upon-Tweed eller hvor som helst i nærheten av den skotske grensen, så hvis den skotske regjeringen påfører restriksjoner på reiser nord for den skotske grensen (som skjedde under Covid-19 pandemien), så setter dette restriksjoner på hvor man kan reise. Hvis de norske myndighetene begrenser tilgangen til den norske delen av Nordsjøen, vil det direkte påvirke en Nordsjø-fisker fra Seahouses, men hvis de franske myndighetene bestemmer seg for å lukke Den engelske kanal-tunnelen vil ikke det ha noen innvirkning lokalt i Northumberland. Regional TV er kanskje ikke det ideelle forumet for å dekke slike emner i dybden, men spesielle dokumentarer som dekker slike emner bør bli sendt i de relevante TV-overføringsområdene.

Lokalsamfunn kan legge press på kringkastere og lokale myndigheter / eller den nasjonale regjeringen

Kringkastere som dekker denne nordøstlige kvadranten i Storbritannia inkluderer ITV1 Tyne Tees, ITV Border (Scotland), Scottish TV (STV) regioner (STV-East, STV-NE og STV-North), BBC1 Scotland og BBC1 NE and Cumbria. Hvis seerne ikke får dekning av bredere regionale forbindelser over Nordsjøen og de ønsker å se det, bør de skrive til disse kringkasterne i første omgang. De bør deretter skrive til sine lokale parlamentsmedlem (på britiske House of Commons). Hvis man bor i Skottland, bør man også skrive til den lokale medlemmene av det skotske parlamentet (MSP). Kringkastere må fortelles at Storbritannia ikke er ett homogent land, at det langt nordøstlige England og nordøstlige Skottland har bredere regionale forbindelser som skiller seg fra de i resten av Storbritannia. Kringkastere trenger også vite at noe som påvirke disse unike regionale forbindelsene også vil være av interesse for seere i de meste nordøstlige delene av Storbritannia.

Hvis kringkastere, og lokale og nasjonale politikere fortsetter å ignorere lokale folk i Northumbria og nordøst Skottland angående anerkjennelse av nordiske forbindelser, kan seerne ta ytterligere grep. En start ville være å boikott regionale TV-tjenester, lære litt norsk og se norske nyhets-sendinger. Norske riks-nyheter kan ses på Dagsrevyen via internett fra NRKs nettsider (lenke her: https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen).

Neste ting å gjøre, ville være å sende en e-post til det norske Kringkastingsrådet via deres kontakt- nettside (detaljer her: https://info.nrk.no/kontakt/kringkastingsradet/kontakt/). Hvis man kan skrive på norsk, vil det virkelig vise norske kringkastings-myndigheter at det finnes folk som bor i Northumberland og Nordøst-Skottland som har tilstrekkelige sterke tilknytning til Norge til å prøve å lære norsk. Hvis ikke kan man skrive på engelsk ettersom de aller fleste som jobber i en hvilken som helst faglig kapasitet i Norge forstår engelsk. Få venner og familie som føler det samme (som bor i nordøst Storbritannia) til å gjøre det samme. Innholdet i meldingen bør være å forklare at de nordøstligste samfunnene i Storbritannia har forbindelser med Norge, folk vil vite hva som skjer i Norge, og det er ikke mulig å få slike nyheter på noen etermedier, selv i de nordligste delene av Storbritannia. Forklar at man prøver å se Dagsrevyen på NRK via internett.

Det endelige resultatet, hvis nok folk skriver inn, er at norske kringkastings-myndigheter kanskje kontakter kringkastere i Nord-Storbritannia for å forklare hva som skjer: De nordbritiske kringkasterne BBC1 Scotland, STV, ITV1 Tyne Tees & Border og BBC1 NE & Cumbria ville få et mektig sjokk! Det er sannsynligvis fordi ingen som jobber i disse kringkastingsorganisasjonene forstår hvorfor seere langs Northumberland-kysten eller i øst/ nordøst-Skottland skulle ha noen reell interesse for Norge. Likevel, hvis de blir truet med tap av seere, i tilstrekkelige antall (og derfor, et inntektstap) ville fokuset virkelig gitt hovedkvarterene til regionale kringkastere i Skottland og nordøst-England noe å tenke på.

Også på politisk nivå kan lokalsamfunn legge press på lokale og nasjonale myndigheter gjennom stemmeseddel-boksens makt og andre ganger gjennom protest-organisasjoner som 38 Degrees. Hvis nok mennesker kan komme sammen, kan de «Crowdfund» juridiske utfordringer mot regjeringen – å utfordre politikk som er beviselig skadelig for forbindelsene mellom Northumberland / Nordøst Skottland og Norge.

Så, hvis en fremtidig britisk regjering bestemmer seg for å fryse eiendelene til norske banker ved hjelp av anti-terrorlovgivning – fordi noen lokale myndigheter mistet penger i dem (som en tidligere Labour-regjering gjorde med Landsbanki, en islandsk bank – detaljer her- på englesk: http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/politics/7662027.stm), så ville samfunn i Northumberland eller Skottland med bånd til Norge ha rett til å ta grep. Samfunn kunne prøvd å ta den britiske regjeringen til retten for å hindre regjeringen fra å gjøre noe skadelig for deres kulturelle og forretningsmessige forbindelser til Norge. Og hvis de ikke lyktes med det, ville en annen handlingsmulighet være å protestere: En gruppe på bare 100 folk som protesterer (fredelig) utenfor kontorene til medlemmer av parlamentet (i sine valgkretser i nordøst-England) ville også føre til mye negativ oppmerksomhet – og press for å gå tilbake i frykt for å miste stemmer.

Dersom det ikke er tilstrekkelig, kan lokalsamfunn gå sammen for å skrive til den norske regjeringen for å uttrykke sin sorg og fortvilelse over handlingene til en britisk regjering (dersom en britisk regjering skulle gjennomføre slike politiske tiltak som illustrert ovenfor). Hvis folk kan skrive på norsk, er det enda bedre. Lokalsamfunn kan også ta handlinger, innenfor lovens rammer, for å mildne effektene av skadelige regjerings-politikk. Små snille bevegelser kan gå langt for å reparere og styrke relasjoner, i det minste med hensyn til samfunnene som gjør det.

Ingen regjering i et demokratisk land bør få lov til å slippe unna med å innføre generell politikk som de tror er til det beste for landet, som kan ende med å skade den nordlige delen av landet ved å skade kulturelle, forretningsmessige og historiske bånd på tvers riksgrensene. For eksempel stemte folk som bor i nordøst-England for at Storbritannia skulle forlate den Europeiske Unionen i 2016, sammen med store deler av resten av landet. Dette var fordi millioner av folk var bekymret for innvandring og kontrollen av nasjonale grenser. Slik ble Brexit vedtatt, men velgerne i nordøst-England så ikke fordelene – verken redusert innvandring eller økonomiske fordeler. Derimot, var det også uønskede bieffekter som samfunn i Northumbria og nordøstlige Skottland ikke hadde skrevet under på – en liten nedkjøling av forholdene med Norge som førte til en svekkelse av historiske kulturelle og forretningsmessige bånd. Strenge grensekontroller, med en reell grense for antall mennesker som kommer fra land med interesser som er fiendtlige mot britiske verdier, -men kombinert med enklere reise (kanskje fritak for passkrav) for land med sterke regionale bånd til de nordlige delene av Storbritannia, ville ha gitt bedre resultater og etterlatt en mindre bitter smak i munnen på velgerne i Northumbria og Skottland!

Det er verdt å nevne her at mange folk i Skottland har virkelig vendt seg mot den (utgående) konservative regjeringen. Skottland er den eneste nasjonen i Storbritannia som stemte mot Brexit i 2016 (sannsynligvis fordi de nordlige breddegradene i Skottland betydde at folk der ønsket opprettholde forbindelser med nordiske land som ikke er mye lenger til nordøst). Skottene har vært like bekymret for innvandring, men dette er smaksatt mer med en anti-engelsk følelse – delvis fordi de føler at de har blitt kuttet fra regioner over Nordsjøen som de har sterke forbindelser med.

For de northumbriske og skotske samfunnene som ønsker å opprettholde sine kulturelle og historiske bånd til Norge, er dette alt som virkelig betyr noe.

Med vennlig hilsen

Ian Pennell

(Look North Must Look North)